Jeg burde egentlig sove, men fant ut jeg skulle gi en kort oppdatering på hva som skjer i trondheim. Jeg er blakk. Men får lønn i morgen. Har sovet alt for lite denne uken, men hatt det veldig moro. Vi har prosjektuke, en slags “eksperter i team” for utøvende kunstneriske fag om man vil. Så det er ut på Dragvoll klokken åtte hver dag. Sånt er jo uhørt i mustek-verden. Vi er vant til å starte tidligst ti, gjerne senere. Men det har jo gått, kanskje jeg har noen A-menneske-gener gjemt bort et eller annet sted allikevel. Prosjektet går ut på å lage en “performance”, et kunstnerisk, lett udefinert *noe* hvor ulike sanseinntrykkene er sidestilt og likestilt. Ja, det var fortsatt ganske udefinert. Vi har i alle fall laget en mørk og dyster performance, med tema som død, drukning etc. Jeg og tre andre står for all lyden. Vi er tre fra mustek og en fra klassisk sang. På scenen står den en gjeng fra drama&teater, og medieproduksjon har stått for noen filmsnutter. I det hele tatt blir det nok en spennende og unik opplevelse, anbefaler å komme ut og overvære det rundt tolv i morgen (tror jeg) på Dragvoll.  Det har vært ganske spennende å jobbe med, siden vi eksperimenterer med ulik musikk, kringlyd, støy, improvisasjon, lydeffekter og mye annet. Spesielt liker jeg å prøve meg på kringlyd. Jeg fant en Digi002 liggende i lokalet, så jeg koblet den til og kjører lyd i herlige seks kanaler.    Store muligheter for effektfull panorering!    

Av andre begivenheter har kammermusikkfestivalen begynt. Og mustek har blitt meldt frivillig til å ta opp konsertene, så jeg og Helle var og tok opp en i frimurerlosjen på onsdag. Svært imponerende musikerprestasjoner, men litt slitsomt publikum. Fordømte norske bønder som ikke vet når de skal slutte å klappe. Det var bra, men ikke SÅ bra. Litt artig å treffe på karen fra NRK igjen og få tips til mikrofonplassering av ham.  
I dag har jeg vært på jobb etter skolen, og gjort litt småpirk på lyden til forestillingen etter jobb. Lang dag… Og tid for å sove.  

Sånt irriterer meg altså. På vei til skolen i dag var det to små drittunger som løp ut av en butikk med svære boblejakker i hendene. Og selv om jeg ikke skal si noe stygt om våre nye landsmenn som gruppe, så ja, det var et par drittunger av våre nye landsmenn. Rundt 15-16 år tipper jeg, ut av butikken og rundt et hjørne inn i et smug. Minuttet etter var det minst to politibiler i området som kjørte rundt og skulte inn i bakgater og gårder. Håper de ble tatt.  

Ellers irriterer jeg meg litt på wordpressen min som ikke klarer å lage linjeskift uten at jeg går inn og skriver det i html-kode. Ganske mongis i det hele tatt.

Neste uke er det kammermusikkfestival her i byen, og da blir selvsagt vi involvert. Vi er frivillige, enten vi vil det eller ikke =) Heldigvis vil jeg. Vi skal ta opp konsertene. Jeg skal ta opp en i frimurerlosjen og en i Nidarosdomen. Så nå på onsdag var vi på befaring i domen og undersøkte hva som fantes av kabling og lydanlegg fra før, og hvor det ville være bra å plassere høyttalere. I den anledning fikk vi “the grand tour” av en som jobbet der, opp i tårnene, ned i kjelleren, trange ganger, trapper, rundt der turistene ikke slipper til. Det var ganske kult, for det var mange små detaljer som folk ikke vet om. Vi fikk f.eks. vite at engelen som står oppe i et av tårnene har ansiktet til Bob Dylan. Er ikke det litt kult så vet ikke jeg
HTML-LINJESKIFT

Senere i dag skal jeg bort på radion og ha sending. I morra er det jobb hele dagen, og så jobb hele kvelden på dokkhuset. Weee =)

Jepp, da kommer denne ukens album, som er en spennende elektronisk jazzmix. Eivind Aarset spilte på dokkhuset sist lørdag, og jeg var selvsagt der og så på. Og ble nødt til å kjøpe platen, for det var utrolig kult live. Og selv om CD’en ikke helt lever opp til konserten er det fortsatt veldig bra. Selve konseptet tiltaler meg veldig, som musikkteknologistudent. Det vi blir foret med av “musikkteknologiske verker” er som oftest veldig uspiselige blandinger av støy og elektronisk genererte skvikelyder. Dette, derimot, er bruk av teknologi på sitt beste. Her er ekte instrumenter, tydelig prosessert, men de har fortsatt dette ubestemmelige “ekte” over seg, de låter mer levende rett og slett.  Det musikalske uttrykket er gjennom mye av plata ganske rolig og avslappet, men det er partier som blir røffere og hardere. Til tider nesten Pink Floyd-aktig, spesielt i gitaren. Jeg liker det. Det er dynamisk og spennende å lytte til. Egner seg særlig til aktiv lytting, ikke så godt som bakgrunnsmusikk. Ikke alle låtene ihvertfall. Satser på karakter M- her, fordi det er kult, men ikke udødelig.  

Stakk på skolen i dag tidlig bare for å oppdage at det ikke var noe undervisning. Det var isteden omvisning på NRK på tyholt. Veldig gøy og interessant, og absolutt noe jeg kunne tenkt meg å jobbe med. Vi var rundt i diverse lyd og radiostudioer, og til slutt i TV-studioet. Mye bra utstyr, mye dyrt utstyr og bra lokaler.  Etterpå var jeg og stemte, og er ganske spent på hvordan resultatet blir. Blir nok å følge med så lenge jeg gidder i kveld, og i morgen tidlig.

Har akkurat vært på min andre trening med akrobatisk rock’n'roll. Endelig noe som kan karakteriseres som faktisk trening. SUNNE MAGNUS!!! =) Og veldig artig virker det og. Det er en pardans med mye akrobatikk, altså løfting, snurring og kasting av jentene.

Etterpå var jeg på swingtrening, og er kjempeimponert over hvor fort de nye lærer seg å danse! Det var som vanlig først en time med instruksjon, og så en time med fridans. Instruksjonen er jo litt traust, det er jo det samme som i fjor høst og i vår, men egentlig er det fint å få repetert alle de tingene man har glemt eller ikke tenker på. Stappfullt i dag og, rundt 160. Fantastisk morro at det er så mange nye, og gleder meg til de får lært seg å danse litt. Traff på Helle til og med (nei, ikke deg Helle, men Helle…=),    som jeg har hjernevasket til å begynne :D. Good times!

Nå kom Astrid Sandnes med Angel plutselig på iTunes, den står og shuffler i hele biblioteket mitt. Mye random saker som kommer for å si det sånn, som jeg knapt visste jeg har der. Det er din skyld Sigrun. Alt det skitet du satt og lastet ned i sofaen min hjemsøker meg fortsatt. Oh well.
Pannekaker nuh.